25. juni 2009.

"michael was here for a reason. we are here for a reason. we've been touched by him for a reason, that reason being to continue the work. i believe that when michael left us, he went around touching hearts. it's as if he palced his finger on various hearts around the world and said... 'you, you, you, you, and you over there, yep, you too, that one over there, yes this one too, all y'all are going to 'get it'. you will understand the message and continue the work'.

i'm not talking about the global scale grief. that's to be expected i think. i'm talking about thoseo fus who are going...hey...what the hell happened to me? what is this about? why does this hurt me so deeply? it's not like i knew him. why can't i get past it? you know, those of us with families who think we've cracked up? yeah...that's us. i believe we've been touched."

kelly

heart of ice, evt: veit faktisk ikke om det finnes et hjerte der inne i all dritten i det hele tatt.

hun er bare is

is is is is is is is is is is is

iskald is som har liggi i frysern altfor jæla lenge

ikke sånn snickers-is, asså

ikke lollipop, royal, sandwich, krone-is,

kaptein sabeltann-is, lion-is, båt-is

men du veit; frossent vann

'du gjør det veldig vanskelig for meg å se pappa',

mens jeg griner, og hun sier,

'pappaen din brakk ryggen

og lå på sofaen i åtte uker

og du besøkte ham én gang,

så jeg trokke det er så viktig for deg'

og søstera mi leker i hagen og

det er for varmt til å være i sola

og oslo er varmere enn varmest,

søstera mi går barbeint i hagen,

pappa smører seg med solkrem og

det eneste som renner nå er

hageslangen til naboene og øya mine

men det går over, det har gått over hver gang i åtte år nå, jeg har kommet meg gjennom altfor mange timer i det shtøgge rommet til reidar, et bord med kleenex og en notatblokk, og hytteturer og illsinte bilturer ned fra påskefjellet og 'pappa slipp meg av jeg tar toget hjem' og etter det sa de ikke et eneste ord til hverandre på fjorten dager, og jeg har vært sjarmoffensiv og jeg har vært iskald og jeg har slutta å grine og jeg har begynt å grine, jeg har slutta å si hei, begynt å si hei,

men det funker ikke,

det funker aldri.

'hei pappa,

jeg har ikke så lyst til å komme på besøk

ikke på en god stund

så det kan du godt videreformidle'

og jeg legger på og får vondt i magen

vondt for pappa og vondt for søstera mi

vondt for meg sjæl og jeg veit ikke

hva jeg skal gjøre lenger.

mitt eget kjønn.

det er ikke alltid så farlig hva dere sier
jeg bryr meg ikke alltid, dere er menn uansett
og menn sier jæla mye dumt
ting dere mener og ting dere ikke mener
og mest av alt ting dere aldri har tenkt på,
men bare sier, fordi dere er menn
og menn må jo ha sterke meninger om alt

dere er høl i huet forbaska idioter
som voldtar jenter og slår og sparker
og knuser kroppene våre,
selvtilliten vår, stoltheten vår, integriteten vår

og dere sier 'damene har makta,
for alt dere sier blir alltid trodd,
og en mann har ikke noe å si, og
dere kan felle hvem som helst'
og det er helt fucked up, selvfølgelig er det det
men det er enda verre at damer stiller seg bak
og sier: vi er helt enige i det dere sier

jeg orker ikke å se damer forsvare øygard,
det holder at skallebanka mannfolk gjør det
men jeg fikser ikke å se søstrene mine gjøre det
som ikke faen skjønner at man gjør ikke sånn
ikke mot søstre, mødre, døtre, chicas, bitches, hoes
det holder langt på vei å lese om gruppevoldtekt
i et fuckings parkeringshus på grønland
og så kommer de og sier, over alle landets forsider,
at det var ei jente med på laget

dere ekke halvsøstre en gang
dere er kvalmende demoner og jeg hater dere
for jenter og damer som ikke veit å være søstre
det er faen meg det sjukeste jeg veit om

han bitchen er gal, han bitchen er gal, se på han der, han bitchen er gal.

sanger om kjærlighet gjennom telefonrøret

intense blikk, gal sex
lange samtaler om trygdekontoret
gitaren min som bare plutselig er stemt
det betyr ingenting når
han vil noe annet enn jeg vil
og jeg vil noe annet enn han vil
skulle så ønske jeg kunne forandre ham
jeg sa så mye stygt som var sant
og han sa jeg hadde helt rett
han har selvinnsikt på de rareste områder
klarer ikke å gjøre noe med det
jeg skulle ønske vi kunne hatt det fint sammen bare oss to, men jeg hadde aldri i livet orka det, jeg hadde blitt miserabel og gal av å være med deg, baby

!!! PANG SIER DET, HELE TIDEN, ALLTID, JEG MÅ UT OG INN.

jeg tar en pause fra bloglovin, må lese til eksamen, gir bort passordet mitt i noen uker, logger inn igjen, leser og leser og leser og leser og jeg kjøper magasiner og leser blir gæren, veronica mike skriver om inspirasjon og jeg holder på å klikke, patti smith snakker om livet og det sprenger inni meg, jeg hører på kaja gunnufsen og griner meg til søvne, jeg skriver og skjelver, jeg kler på meg tusen antrekk før jeg går ut av døra og oppdaterer instagram og fåkke puste puste puste, jeg kjører de gamle trikkene og går på loppis og får vondt i hjertet, kroppen min er helt full av jeg veit ikke hva men jeg må ut og jeg må fikse et bedre sted å bo en annen by faen herregud, jeg er ikke der enda, jeg må bli ferdig med eksamen, jeg vil ikke studere videre, men jeg vil jo det, jeg har ikke funnet meg selv, jeg finner ikke meg selv, jeg snakker på radio og de andre er i sitt rette element og jeg bare, er der liksom, og våren kommer faen alllllldddddrrrriiiiiii men den kommer når den kommer, og alt jeg vil er bare å få styr på alt, har ikke kontroll på noen ting, blir gæren gærnere gærnest og hvor skal jeg dra? hva skal jeg bruke penger på? hva skal jeg ikke bruke penger på? når skal jeg stå opp? hvor mye skal jeg lese til eksamen? hvor mye skal jeg lese bøker og hvor mye skal jeg være sosial? hvor kul skal jeg være? hvor ærlig skal jeg være? hvor mye skal jeg grine? hvor mye skal jeg være på internett? hvor mye skal jeg trene? hvor skal jeg egentlig være? hvem skal jeg være? skal jeg farge håret? klippe håret? skal jeg gå ned i vekt? skal jeg slutte å spise? skal jeg bare ditsje hele greia med bergen og dra til berlin? jeg hater berlin, skal jeg dra til london? jeg hater london, skal jeg dra til bergen? jeg har aldri vært i bergen men skal jeg være på facebook twitter instagram pinterest imessage snapchat eller skal jeg bare drite i alt? alt i hele verden drar meg i retninger til alt i hele verden jeg trenger tid tid tid tid tid men jeg har ikke tålmodighet, blir gæren, skal jeg gi ut en bok? jeg jobber med et manus men fuck det, når skal jeg få tid til alt jeg planlegger å gjøre? skal jeg bruke penger på notatbøker og øl og solarium eller skal jeg bruke de på sparekonto? alt alt alt alt alt alt i hele denne jææla forbaska crazy vakre irriterende verden som jeg ufrivillig ble kasta inn i handler om penger $$$$$$$$$$ og jeg klikker, identitetskrise eksistensielle spørsmål klisjeeee hallo patti smith hvor er du, du er så smart og ingen kan fortelle meg hva jeg skal gjøre, alle sier bare 'it doesn't matter what you do, as long as you believe in it, stay strong, do your own thing and never give up' men det er for seint å gå til sånn utdanningsveiledningssamtale nå, og noen livscoach skal jeg faen ikke gå til men hallo, jeg veit ikke hvem jeg eeeeeeeerrrrrrrrrrrr og så fort jeg får oppmerksomhet, for eksempel med denne bloggen, så vil jeg bare ha mer for eksempel hvorfor i helvete har jeg laget instagram og facebook til denne bloggen, er det ikke bare piss alt sammen? alt som gir meg lykke er bra, jeg blir lykkelig av denne bloggen, jeg blir lykkelig av tettskrevne håndskrevne bøker og papir og lapper, jeg blir lykkelig av blogger og deppa av facebook og mennesker jeg kjente en gang som er i brazil eller palestina eller whatnot, jeg skal begynne å lage lister for det er jeg sabla god på faktisk, og jeg har to forsinka nyttårsforsett og det er å skrive opp ting jeg blir lykkelig av, og det andre er å slutte å overføre penger fra sparekonto til brukskonto og det kommer til å gå bra, ikke sant, this too shall pass, jeg blir bare så fryktelig gææææren bobler inni meg herregud, men jeg skal ihvertfall ikke slutte å snuse.

i will promise not to smoke too much.

hendene våre
shit ass
de er klistra sammen
nesten litt klamt
kliss klass liksom
hallo
det er helt jævlig
magisk
(vi ligger under dyna og
vi skal ikke ha sex nå
bare ligge her
FOR ALLTID
kjennes det som)
jeg spiller kurt vile
og du er musestille
sammen med meg
herregud

jeg bare lurer.

vil spørre
hvor er du?
men gjør det ikke.
fordi du er et null.
og når eksen din bare
ringer og bare
spør meg om noe helt random
så tenker jeg
fy faen
i farao helvete
satan satan satan,
hvordan FAEN
holdt du ut
var han så loka hele tiden,
han var vel det?
hvordan faaaeeen
HOLDT DU UT
MED DET CRAPPET DER?

en epost.

(...) i grabbed my stuff from the table and ran out the door, she ran after me and begged me to stay, i came back and convinced my friend to sleep with me, and so he did. he said 'please, i'm so weak for you', i knew he had no choice. i've been treated like shit, but that doesn't give me the right to treat someone else like shit, just because they care about me.

i'm more tired than anything about talking about him to you and other people. it's annoying me to mention his name, and i know it's annoying other people too. i have no other choice but to make a choice, and this time i truly believe i've done it. he messaged me the morning after with a long apology about himself being an 'egoistic douchebag' and hoped i didn't hate him. i replied with 'hope the blowjob was delicious'. with him there will never be a happy ending, there will be happy moments where everything feels light and uncomplicated, those moments i've been living on for the last six months. but far too many of the moments have been destructive, and it's been destroying me, but enough is enough. for the whole time i've been aware of the fact that i'm losing myself, but i haven't been able to step out of it. until now, hopefully.

i wish for him to feel the void after me and i wish for him to feel maybe one percent of the pain i've been dealing with, self-inflicted.

it's a new beginning, it's tough as hell, i've lost my appetite, but i'm giving myself permission to have a heartache. i'm trying to make just enough space for it, so that i can work through it, and hopefully, sooner or later, my head and my heart will be at peace together. (...)

alt kan repareres.

det begynner på en takterrasse med en glassøl i hver vår hånd, det fortsetter i stua med høyeste bass og masse dansing, butikken i kjellern har mer øl, klokka er ni jeg er full, vi går på trikken, på vei til gravøl for maggie og ramler inn på et skittent sted, øl øl øl øl og det er mandag og vi skulle faen ikke på fylla ikveld, gutta kommer og setter seg ned med oss og vi fniser og kjøper shots og plutselig er det quiz, vinner hele musikkquizen og vinner fem pils og en pizza. det fortsetter sånn: han kommer inn døra med masse mennesker, han kommer først inn, hun og jeg ser på hverandre og ler, ser på ham og ler, sier halla og ler, han setter seg ved et annet bord, jeg er for full til å tenke, går og snakker med ham, ler mer, og så begynner vi å krangle, igjen, han sier 'jeg har ingen forpliktelser ovenfor deg' og 'blir jeg nødt til å slå av telefonen min i natt eller?' og 'jeg vil være med deg men jeg vil heller ha den blowjoben for han har lovet meg det i kveld' og 'jeg er jo glad i deg' og 'kan du ikke bare slutte å være glad i meg da' og jeg skriker til ham og gråter til ham og han tar meg med ut og kysser meg og jeg sier, 'du er så jævlig egoistisk, aner du, du er så sjukt sabla faens egoistisk, du er den største egoisten jeg har møtt noen sinne' og 'jeg hater deg og jeg vil aldri, aldri mer se deg igjen', går inn igjen tar med alle tinga mine og stikker langt helvete bort, men hun løper etter meg, vi har fått pizza, kom tilbake, sett deg ned, og etterpå ligger jeg med en som er forelska i meg og jeg ekke forelska tilbake, har aldri vært det, makeupsex med feil person, herregud, og når jeg våkner tar jeg trikken til legen og jeg er fortsatt full når jeg snakker med legen, går innom den kafeen der jeg bor og snakker med henrik som jobber der i kanskje to timer, jeg bare står ved disken og prater og repareres, han sier han drikker for mye også, han sier mye fint, jeg sier mye stygt, han gir meg masse påfyll med kaffe og til slutt får jeg vondt i magen og må hjem, jeg går på jobb og repareres, han sender melding og sier 'unnskyld for i går, jeg har vært en egoistisk drittsekk, håper du ikke hater meg' og jeg sier 'deilig blowjob du fikk da?' og jeg repareres så jævlig jævlig jævlig av å sende den smsen, jeg drikker cola på kafeen der henrik jobber og repareres, jeg går en lang tur og repareres, jeg snakker og lytter og klemmer og repareres, 'du må velge, og så må du ikke se deg tilbake' men det gjør så vondt i hele kroppen, aller mest i magen, en rar og tung smerte, jeg drar til pappa og repareres, pappa reparerer, og ingenting skal repeteres, bare repareres og jeg repareres repareres repareres.

akkurat nå #3.

jeg ligger i senga i kollektivet sammen med to av de beste jentene, vi hører på trond viggo sånn deilig bass som durer fra stua, gikk gjennom min egen blogg og kommetarene og begynte nesten å grine, dere er så sjukt fine alle sammen, det er søndag og jeg er dritsentimental, har gjort så sjukt mye LOL (oj, jeg sa det) denne helgen, herregud, hvor skal man starte, jeg elsker venninnene mine og jeg lurte på om dere kan kanskje si heiii for jeg er så sentimental og fyllesjuk og trøtt og gleder meg til 17. mai, hei???? :-)))) noen der? faen. jeg skriver på måfå, veit ikke hva jeg føler en gang, gruer meg til imorgen da er det mandag. veit dere hvor glade dere gjør meg? si heiheihei hohooo dette kommer jeg garantert til å slette så SKRIV FORT.

før du gikk til toget.

det går bra når du ringer og vil se meg, det går bra når du gir meg en varm klem når vi ses på jernbanetorget, holder meg på låret på trikken oppover mot løkka, du drikker pils og bloody mary midt på dagen og jeg drikker te, og du blir sånn morsom og begynner å danse og flørte på sånn teit måte og jeg ler av deg, jeg ler jo alltid av deg, herregud, du er så smørblid og fin alltid, du er verdens fineste, og det går bra når vi går nedover løkka hånd i hånd med solbriller på og vi venter på trikken og jeg sitter på en høy stein og du kysser meg sånn lett og fint, og du holder rundt meg på trikken og vi fniser og det er så himla himla fint å være med deg og drite i all gjelden på mastercardet ditt og alt det andre loka du holder på med, så lenge du ringer ok? for du veit at jeg alltid ringer men jeg må vite at du også ringer, når alt er så ukomplisert som det her, når du ringer når du sier du skal ringe, og når du er som du er nå, da går det bra.

E134.

I
jeg sitter i passasjersetet
presser hendene mot hoftebeina,
blåmerker under buksene fra de tynne beina dine
et slags bevis.
'dette går ikke mer' sier du,
kjører fortere men det er langt igjen til der jeg bor.

II
'har du penger til bensin' spør du,
og jeg har alltid penger og det vet du
og pengene mine er på et visakort
og det vet du, og visakortet mitt ligger
alltid i koppholderen bak håndbrekket og
det vet du også.

III
du sitter i førersetet og motoren går og går og
går og du vurderer om du skal skru den av,
det vet jeg.
'kan jeg bli med inn' spør du,
og om natten lager du flere blåmerker og
om morgenen er du borte igjen.

#1.

vi er en sofa som alltid er ledig, vi er en gratis pils, vi er vandrende p-piller, vi er arm i arm i arm i arm oppover løkka, sjanglende nedover løkka, vi er plakater som blir revet ned og putta i veska på parkteatret, vi er en myk seng, en lun dyne og hår i ansiktet, vi er en krangel i birkelunden om hvilken gutt som er viktigst og hvilket utested man havner på og masse 'nei - faen - ååå - det er ikke sånn det eeer - du får en pils om du blir med - pliiiis - for min skyld - du skylder meg det - faen da' og en enorm dose latter morgenen etter, vi er en godt kjent måleenhet der ingenting måles i kaffe eller kinobilletter men i pils, vi er en wingman som veit akkurat når det passer å gå, vi er en ringeklokke i en høy blokk som alltid svarer, vi er et kollektiv der noen bor men alle er, vi er hånda med fargestoff som glir gjennom hår på et bad, vi er luremus, vi er dager og samtaler og øyeblikk som aldri slutter å vare, vi er fylleangst og klamydiatester og spypose i lomma bare i tilfelle tilfelle tilfelle, vi er tusen bilder på instagram og facebook, men først og fremst de som aldri forlater telefonene våre, de sirkulerer i ring fra imessage til imessage, vi er hundre millioner milliarder skitne hemmeligheter, noen av dem havner her, men de fleste forblir innpakka i hjertet og forsegla med strenge blikk, vi er ærlighet og nådesløshet og faenskap og moralisme og kææærlighed amore love lieben kärlek kjærleik kall det hva du vil for vi er oslos beste jenter og det er ingenting som knuser oss.

fortere enn satan.

"jeg klarer bare å passe på meg selv, du gir meg mer enn jeg noen gang vil være i stand til å gi deg".
"jeg vet det", sa jeg.

i natt må jeg sove med kosedyrene mine, den lille kaninen og den store kaninen, de skal ligge tett inntil meg og holde rundt hjertet mitt, jeg skal prøve å sove bort en to timer lang telefonsamtale som var så vakker og vond på en gang, jeg er så sliten nå, så utrolig mange ord jeg ikke skal gjenta, mange oppklaringer, en gang hvor han dreit seg ut jævlig, et tungt sukk noen sekunder etterpå og 'faen jeg hadde håpet at jeg slapp å drite meg ut' og jeg sa 'ja, du dreit deg skikkelig ut nå'. så mange gode ting jeg ikke har hørt før, så mye frustrasjon og syting og faenskap jeg sa til ham, og han sa: men du har rett i alt. og jeg vet jeg har rett men jeg skulle så forferdelig mye ønske at jeg ikke hadde det.

to kyss gjennom røret og to 'natta'. nå må jeg gå langt, langt inn i meg selv og jobbe meg ut av et farlig dop. rusen hans, følelsene hans, kaoset hans, det skulle ikke bli mitt men nå er det mitt også og jeg må ut, fortere enn satan.

denne gangen trenger jeg virkelig at dere sier noe.

9. mars.

dusjer av meg svette og sex, dusjer av meg dårlig samvittighet og falskt bedrageri, drar den dusjgreia lengre ned, varmere vann, varm på kroppen, dusjer av meg sminke barberer hele kroppen dusjer av fett hår alkohol dumme valg bra damer, så utrolig mange bra damer, dusjer av gode dager og enda bedre kvelder, kroppen min blir rødere og rødere beina mine ser ut som solmodne tomater, serr'iøst de er megarøde og jeg drar den greia enda lengre ned, varmere varmere, står med kroppen under stråla og bøyer hodet framover, strålen treffer meg i nakken, hodet lengre tilbake. glovarmt vann i hodet renner nedover panna mi, øynene mine, kinnene mine, halsen min, varme varme varme samme varmen som når jeg klistrer hendene fast til tekoppen og klamrer de fast, varme hender, varmt vann, klemmer hendene inntil kinnene og holder dem der later som om en eller annen pojke presser hendene sine inntil kinnene mine, men igjen varmt vann, varm kropp det koker, dugg på vinduene jeg skur krana tilbake til start vannet stopper, det drypper vann fra håret mitt ansiktet mitt, går i bursdagsfest snakker og snakker og snakker og deler hemmeligheter på lapper og ler høyt når den som skreiv lappen begynner å rødme sjæl, snakker om kjærester og ekskjærester og de som snart blir kjærester og de som aldri blir kjærester og jeg spiser ni jellyshots og jeg forteller om dates og det er fint og fælt og jeg får vondt i magen når vi har sex og enda mer vondt i magen etterpå og likevel kysser jeg ham farvel og sier 'vi ses da' og jeg vil ikke se ham mer og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg spør om han andre er ute og han sier 'jeg er helt kake. sorry. livet mitt er litt rotete nå. trenger fred' og vi skal aldri bli sammen men likevel er det alltid ham, jeg får vondt i magen når jeg kommer inn på baren med en chico og han sitter der, vil ikke at han skal se meg med noen andre, selv om vi lå sammen forrige helg selv om han tar dop ofte selv om han ikke klarer å organisere en dritt, så har han fortsatt verdens fineste kragebein, han er fortsatt en fri sjel, han er fortsatt en sangstemme som får meg til å smelte og han er den første som får meg til å smile og han er den første til å si "du måkke gjemme deg for meg da" når jeg trekker dyna over den nakne kroppen min, og han er den jeg drar ut på gata og tisser mellom biler sammen med og ligger med på en benk midt på natta men han er den siste jeg ville lånt penger til (selv om jeg gjør det hele tida) og han er den siste jeg ville stolt på (selv om jeg alltid gjør det) og han er den siste jeg ville blitt sammen med. så går jeg av trikken og kaster opp og sjangler på isen og låser opp, meldingene tikker inn og jeg sovner fort.